Den første gitarforsterkeren har en viktig jobb: Den skal gjøre at det frister å plugge i gitaren igjen i morgen. En anmeldelse av gitarforsterker for nybegynnere handler derfor ikke om å finne den mest kompliserte boksen med flest knotter, men om å finne en forsterker som låter inspirerende, er enkel å bruke og passer livet ditt – enten det betyr soverom, stue, øvingsrom eller hytte.
Det er lett å gå seg vill i watt, modeller, effekter og glødende rør. Heldigvis trenger du ikke en vegg av utstyr for å få en skikkelig gitarlyd. Du trenger en forsterker som svarer når du spiller, tåler litt prøving og feiling, og ikke får resten av huset til å vurdere flytting.
Hva kjennetegner en god gitarforsterker for nybegynnere?
En god nybegynnerforsterker skal først og fremst være morsom. Det høres nesten for enkelt ut, men motivasjon slår tekniske spesifikasjoner hver gang. Hvis du får en ren lyd du liker, litt crunch når du skrur opp gain, og kanskje en effekt eller to som gjør at riffet plutselig høres ut som en liten stadionkonsert, er mye på plass.
Brukervennlighet er like viktig. Du bør raskt forstå hva gain, volum og tonekontroll gjør. Mange små øvingsforsterkere har i tillegg hodetelefonutgang og aux-inngang eller Bluetooth. Det betyr at du kan spille med backingtrack uten å invadere familiens TV-kveld. Hodetelefonutgang er ikke verdens mest rocka ord, men den redder overraskende mange gitarkarrierer.
Lyden bør være god også på lavt volum. Dette er en av de største forskjellene på en forsterker som passer hjemmebruk og en som bare våkner til liv når den spiller høyt. For de fleste nybegynnere er det langt mer nyttig med en god lavvolumlyd enn med nok kraft til å spille på bygdefesten.
Anmeldelse av gitarforsterker for nybegynnere: Se på behovet først
Det finnes ingen enkelt forsterker som er riktig for alle. Den beste modellen avhenger av hvor og hva du skal spille. En elektrisk gitar med humbuckere trenger ikke nødvendigvis det samme som en gitar med single-coil-pickuper, men forskjellen er mindre viktig enn mange tror i starten. Det viktigste er at du får en lyd som gjør at du ønsker å øve.
Til soverommet og stua
Her er en kompakt transistor- eller modelleringsforsterker ofte et svært godt valg. En effekt på rundt 10 til 20 watt holder i massevis til hjemmeøving, og mindre modeller er gjerne enklere å plassere i en krok uten at rommet begynner å ligne et øvingslokale fra 1987.
Modelleringsforsterkere har gjerne flere innebygde forsterkerlyder og effekter som reverb, delay, chorus og distortion. Det gir mye å utforske uten at du må kjøpe en hel samling pedaler med mystiske navn og kabler som formerer seg om natta. Ulempen er at mange valgmuligheter kan bli litt overveldende. Start med én ren lyd og én vrenglyd, så kan du leke deg videre etter hvert.
Til hytta eller på tur
En liten batteridrevet forsterker er genial når gitaren skal være med til hytta, bobilen eller verandaen. Den er lett å bære, ofte overraskende morsom og perfekt når målet er å klimpre litt mellom kaffekoppen og grilltenningen. Ikke forvent stor scene-lyd fra en liten høyttaler, men forvent fleksibilitet.
Se gjerne etter mulighet for både batteri og strømforsyning. Da slipper du at en god idé dør sammen med de siste AA-batteriene en regnfull søndag. Bluetooth eller aux-inngang er også ekstra praktisk når du vil spille til favorittlåter fra mobilen.
Til bandøving
Hvis du vet at du snart skal spille med trommer og bass, bør du se på litt mer effekt og en større høyttaler. Rundt 30 til 50 watt kan være et naturlig nivå, avhengig av forsterkertype og hvor høylytt trommeslageren er. Her handler det ikke bare om volum, men om å beholde klarheten når resten av bandet setter i gang.
Det er likevel ikke alltid lurt å kjøpe stort fra første dag. En kraftig forsterker er tung å flytte, tar mer plass og kan være vanskelig å bruke hjemme. Mange starter bedre med en liten, god øvingsforsterker og oppgraderer når de faktisk har et band å konkurrere med.
Watt, høyttaler og volum – hva betyr det egentlig?
Watt forteller noe om hvor mye effekt forsterkeren kan levere, men ikke hele sannheten om hvor høyt den oppleves. Høyttalerstørrelse, konstruksjon og forsterkertype spiller også inn. En 15-watts rørforsterker kan for eksempel være overraskende høy, mens en liten 15-watts transistorforsterker ofte er mer hjemlig.
For en nybegynner er en mindre høyttaler, ofte 6,5 til 8 tommer, helt greit til øving. En 10- eller 12-tommers høyttaler gir gjerne fyldigere lyd og mer luft rundt tonene, men det øker både pris, størrelse og vekt. Har du plass og budsjett, er større høyttaler hyggelig. Har du en liten leilighet og en skeptisk nabo, er kompakt format kanskje den virkelige luksusen.
Rør, transistor eller digital modellering?
Rørforsterkere har en varm, levende respons mange gitarister elsker. De kan låte fantastisk, særlig når de presses litt, men de er ofte dyrere, tyngre og mindre praktiske for stille øving. Rør trenger ikke være et mål bare fordi gamle rockehelter brukte det. De gamle rockeheltene hadde dessuten ofte roadies.
Transistorforsterkere er stabile, rimelige og enkle å bruke. De er gode allroundere for nybegynnere som vil ha pålitelig lyd uten mye styr. Digitale modelleringsforsterkere bygger videre på dette med ulike lydprofiler og effekter. De passer spesielt godt hvis du liker å skifte mellom blues, hardrock, punk og litt romklangstung atmosfære uten å fylle stua med ekstra utstyr.
Det er ingen skam å velge praktisk. Gitarspilling handler om fingrene, rytmen og låtene – ikke om å bevise at du har det mest kompliserte signalet mellom gitar og høyttaler.
Funksjonene som faktisk er verdt å ha
Noen funksjoner er mer nyttige enn de høres ut. Hodetelefonutgang er nærmest obligatorisk for mange. En aux-inngang eller Bluetooth gjør det enkelt å spille sammen med låter og backingtracks. Innebygd stemmeapparat er en bonus, særlig når du er fersk og helst vil unngå enda en dings på bordet.
Reverb er ofte den mest anvendelige innebygde effekten. Den gir litt rom og liv til tonen uten at det blir vanskelig å høre om du treffer riktig. Delay er morsomt til melodier og soloer, mens chorus kan gi en bred, litt 80-tallsaktig glans. Vranglyd er selvsagt viktig for rock, men en god ren lyd er minst like verdifull. Hvis renlyden er flat og kjedelig, blir sjelden resten av opplevelsen bedre av mer gain.
USB-opptak og appstyring kan være fristende, og for noen er det akkurat det som gjør at øvingen blir regelmessig. For andre blir det bare flere menyer før første akkord. Velg funksjoner du faktisk kommer til å bruke, ikke funksjoner du håper å forstå en gang etter påske.
Slik prøver du en forsterker uten å være gitarguru
Når du prøver en forsterker, spill det samme enkle riffet eller de samme åpne akkordene på flere innstillinger. Lytt etter om tonen blir ullen når du skrur opp vrengen, og om du fortsatt hører forskjell på strengene i en akkord. Skru volumet helt ned og opp igjen. Er lyden god på nivået du faktisk får lov til å bruke hjemme?
Prøv også kontrollene. Føles de logiske, og finner du tilbake til en lyd du liker? En forsterker med færre muligheter, men gode grunnlyder, er ofte et bedre kjøp enn en modell med hundre forhåndsinnstillinger du aldri besøker igjen.
Hos Pynt og Pryd hører musikkutstyr hjemme ved siden av rockemerch, vinyl og alle de andre tingene som gjør livet litt mindre beige. Det passer godt, for en gitarforsterker er ikke bare en teknisk boks. Den er inngangsbilletten til riff på hytta, sene økter med hodetelefoner og kanskje et bandnavn du foreløpig ikke tør si høyt.
Velg en forsterker som passer der du er nå, ikke den du tror du må være om fem år. Den rette begynnerforsterkeren er den som får gitaren ut av gigbagen og inn i hendene – gjerne før støvet rekker å legge seg på den.
