Det er en egen type sannhet som oppstår når trommisen teller inn, bassisten skrur opp litt til, og gitaristen plutselig ikke hører seg selv. Da er det ikke nok med en pen liten øvingsforsterker som låter fint alene hjemme i stua. En forsterker til øvingsrom må tåle virkeligheten: fullt band, harde cymbaler, litt for små rom og musikere som mener at «bare litt høyere» er en helt rimelig løsning.
Riktig forsterker handler derfor ikke bare om flest mulig watt. Det handler om å få en lyd du faktisk hører, som låter bra over tid, og som ikke blir til en ullen suppe når hele bandet setter i gang. Her er hva du bør se etter før neste øving – og før naboen vurderer å starte et eget band med kosteskaft i taket.
Start med bandet, ikke med watt-tallet
Det er fristende å velge forsterker etter et enkelt tall på esken. Flere watt må vel bety mer lyd? Ja, men ikke på den måten mange tror. Hvordan forsterkeren oppleves i rommet, påvirkes av høyttaleren, kabinettet, instrumentet og hvor mye frekvensområde du må konkurrere med.
En gitarforsterker på 15 watt med rør kan være overraskende høy. Samtidig kan en solid-state-modell på 50 watt gi mer rent volum og større takhøyde før lyden begynner å bryte opp. Vil du ha ren tone med pedaler, trenger du som regel mer tilgjengelig effekt enn om favorittlyden din er skitten rock, blues og vreng med litt snert.
For et rolig band med akustisk trommesett kan en gitarforsterker på 30 til 50 watt fungere godt. Spiller dere høy rock, punk eller metal med en trommis som slår som om premien er gratis cymbaler, er 50 til 100 watt ofte et tryggere område. Det betyr ikke at den alltid skal stå på fullt. Det betyr at den har reserver når du trenger dem.
Bass er en annen historie. Bassfrekvenser krever mer luft i bevegelse, og dermed mer effekt og større høyttalere. Til bandøving er 100 watt sjelden nok dersom du vil holde følge med et fullt trommesett. Mange bassister blir langt gladere med 200 watt eller mer, gjerne kombinert med en 12- eller 15-tommers høyttaler. En liten basscombo er fin til oppvarming og hjemmeøving, men kan fort bli en dekorativ summelyd når resten av bandet våkner.
Forsterker til øvingsrom: Velg riktig høyttaler
Høyttaleren betyr ofte mer enn du tror. En gitarcombo med én 12-tommers høyttaler er en klassiker av en grunn: Den flytter nok luft til å ha kropp i lyden, samtidig som den er enkel å frakte. En 10-tommer kan være kvikk og kompakt, men kan mangle litt fylde i et rom med høyt nivå. To 12-tommere gir større spredning og mer punch, men tar også mer plass i bilen og på øvingsrommet.
Har dere fast øvingslokale, er en større combo eller et topp- og kabinettoppsett ofte verdt plassen. Det gir mer autoritet, bedre spredning og en lyd som ikke bare treffer gitaristen i knærne. Må utstyret bæres opp en smal kjellertrapp hver uke, er det derimot lov å velge noe mindre. Ingen blir en bedre musiker av å få kink i ryggen før første refreng.
For keyboard er en vanlig gitarforsterker sjelden riktig valg. Keyboard, synth og digitale pianoer trenger et mer fullfrekvent system som gjengir både dyp bass og skarpe topper uten å farge lyden for mye. En keyboardforsterker, aktiv høyttaler eller et lite PA-oppsett passer langt bedre. Det samme gjelder vokal: Ikke send mikrofonen gjennom gitarforsterkeren og forvent mirakler. Et enkelt PA-anlegg med mikrofoninnganger vil gjøre bandet langt mer samspilt.
Ren lyd eller deilig skitt?
Dette valget er mer personlig enn teknisk. Noen vil ha en forsterker som er mest mulig nøytral, slik at pedaler, multieffekter og modelleringsutstyr får gjøre jobben. Andre vil ha en forsterker med en egen personlighet – sprø diskant, varm mellomtone, britisk snerr eller amerikansk twang.
Rørforsterkere er populære fordi de ofte reagerer levende på anslaget i gitaren. Spill forsiktig, og tonen blir rundere. Slå hardere, og den svarer med mer bitt. Ulempen er pris, vekt, vedlikehold og ofte høyt volum før den virkelig låter på sitt beste. En rørforsterker som trenger å stå på ni for å våkne, er ikke alltid den beste kompisen i et lite øvingsrom.
Transistorforsterkere er gjerne mer forutsigbare, rimeligere og enklere å leve med. De kan gi mye ren lyd for pengene og fungerer godt når du bruker pedaler. Modelleringsforsterkere gir deg i tillegg mange forsterkertyper, effekter og ferdige lyder i én boks. Det er praktisk for band som spiller alt fra The Clash til Metallica på samme øving, eller for gitaristen som liker flere lyder enn det er skruer på et gammelt kjøkkenbord.
Det finnes ingen fasit. Den beste løsningen er den som gjør at du gleder deg til å koble inn gitaren, og som fortsatt låter brukbart når resten av bandet kommer inn fra parkeringsplassen.
Funksjonene som faktisk gjør øvingen bedre
Mange forsterkere har et hav av knapper, menyer og digitale muligheter. Noe er gull. Noe blir aldri brukt etter tirsdag. Prioriter funksjoner som løser et reelt problem på øvingsrommet.
En effektloop er nyttig dersom du bruker delay, reverb eller andre tidsbaserte effekter og vil plassere dem etter forforsterkeren. En fotbryterinngang er praktisk når du må bytte kanal mellom vers og refreng uten å stå krokbøyd over forsterkeren. Linjeutgang, hodetelefonutgang og inngang for backingtrack kan være redningen når øvingen flyttes hjem.
For band som tar opp ideer underveis, er USB-tilkobling eller en god emulert utgang en fordel. Da kan du sende signalet til lydkort eller opptaker uten å rigge mikrofon foran høyttaleren hver gang. Samtidig er det verdt å huske at en enkel forsterker med god grunnlyd ofte blir brukt mer enn en avansert maskin med 200 presets ingen orker å bla gjennom.
Ikke la volumet vinne over ørene
Et øvingsrom er sjelden bygget som et studio. Nakne vegger, harde gulv og lavt tak får lyd til å sprette rundt som en stresset flue. Resultatet er ofte at alle skrur opp for å høre seg selv, og så skrur alle opp igjen. Det låter ikke nødvendigvis bedre – bare mer slitsomt.
Plasser forsterkere slik at høyttaleren peker mot ørene, ikke leggene. Vinkle gitarcomboen opp med et stativ, en kasse eller det som tåler vekten. Bassforsterkeren bør ikke nødvendigvis stå i et hjørne, siden det kan gi voldsom og uklar bass. Trommesettet bør også få litt avstand fra vegger dersom rommet tillater det.
Ørepropper for musikere er ikke et tegn på at rocken er over. Det er et tegn på at du vil høre cymbaler, samtaler og favorittplater om ti år også. Gode musikkpropper demper jevnere enn skumpropper og gjør det lettere å oppfatte tonehøyde og detaljer. Det er ganske praktisk når dere prøver å bli tette, ikke bare tøffe.
En rask sjekk før du velger
Før du bestemmer deg, bør du kunne svare ærlig på disse spørsmålene:
- Spiller du med akustisk trommesett, elektroniske trommer eller uten trommer?
- Trenger du mye ren lyd, eller skal forsterkeren bryte opp tidlig?
- Skal den stå fast på øvingsrommet eller bæres frem og tilbake?
- Bruker du mange pedaler, mikrofon, backingtracks eller opptaksutstyr?
- Er dette en forsterker for gitar, bass, keyboard eller vokal?
Svarene peker deg som regel i riktig retning raskere enn lange spesifikasjonslister. Og når du først har funnet en forsterker som passer bandet, er det lov å bruke litt tid på utseendet også. Musikalsk utstyr får gjerne være litt rocka, litt retro eller akkurat så sært at det ser hjemme ut mellom instrumentkasser, kaffekopper og den mystiske kablen ingen tør å kaste.
Pynt og Pryd er gavebutikken med alt du egentlig ikke trenger – men en god forsterker til øvingsrommet er heldigvis noe dere faktisk får bruk for. Velg nok kraft til bandet, nok kontroll til rommet og en lyd som gjør at dere vil spille én låt til, selv når det egentlig var meningen å pakke sammen.
