Et musikkrom skal tåle både en litt skeiv gitarsolo, en øvingsøkt som drar ut til kveldsmat og den lange pausen der du bare setter på en plate og ser fornøyd på samlingen. Dette eksempelet på innredning av musikkrom handler derfor ikke om å lage et sterilt studio. Det handler om å få et rom som er godt å spille i, enkelt å bruke og fullt av ting som sier noe om hvem som faktisk bor der.
Et eksempel på innredning av musikkrom
Se for deg et rom på rundt ti til tolv kvadratmeter, kanskje et tidligere gjesterom, en loftstue eller et rom på hytta som fortjener en bedre skjebne enn å være lager for tomme esker. Langveggen får et lavt møbel til platespiller, forsterker og vinyl. Over møbelet henger et par rammer med platecover, en konsertplakat eller et metallskilt med akkurat passe mye attitude.
På den ene kortveggen står instrumentene klare. Ikke gjemt bakerst i et skap, men i veggfester eller solide gulvstativer. Når gitaren er synlig, er terskelen lavere for å plukke den opp i fem minutter. Og fem minutter er som kjent en optimistisk tidsangivelse når riffet først sitter.
Ved vinduet plasseres en enkel stol eller liten sofa, et sidebord og en god lampe. Det er lytteplassen – sonen for album du faktisk vil høre fra første til siste spor. Mot motsatt vegg står et mindre skrivebord med mikrofon, hodetelefoner og plass til laptop eller opptaker. Slik får rommet tre tydelige funksjoner: øving, lytting og idéarbeid. Du trenger ikke et proffstudio for å få orden. Du trenger bare å gi tingene dine en fast plass.
Start med det som må fungere
Det er fristende å begynne med plakater, neonskilt og den kule stolen du så for deg ved første tanke om musikkrommet. Men start heller med flyten i rommet. Hvor skal du sitte når du spiller? Hvor havner forsterkeren? Hvor kan du legge fra deg plekter, kabler og noter uten at alt ender som en liten teknisk fuglerede på gulvet?
La ganglinjen fra døren være fri. Et rom blir fort mindre når gitarstativ, pedalbrett og flyttekasser kjemper om samme kvadratmeter. Sett gjerne det store utstyret langs veggene, og la midten av gulvet være åpen. Det gjør det lettere å flytte på en stol, rigge til mikrofon eller invitere inn en venn som påstår at han bare skal høre på.
Tenk også over strømmen før du bestemmer plassering. En grenuttaksledning som slynger seg gjennom rommet, er verken spesielt rocka eller særlig praktisk. Samle strøm og kabler langs én vegg der det er mulig, og bruk bokser, borrelåsbånd eller kabelholdere for å få kontroll. Det er ikke den mest glamorøse delen av innredningen, men den sparer deg for både irritasjon og jakt på riktig ledning senere.
Velg møbler som tåler et levd liv
Et lavt skap eller en skjenk er fint til vinyl, notebøker, kabler og småutstyr. Velg gjerne et møbel med dører nederst dersom du vil skjule det som ikke trenger å være en del av utstillingen. Åpne hyller fungerer best til plater, bøker, favorittforsterkere og gjenstander du faktisk liker å se på.
For vinyl bør hyllene være dype og stabile nok til at platene kan stå oppreist. Ikke press dem så tett at du må bruke begge hender og et lite kraftuttrykk for å få ut en skive. La det være litt luft mellom platene, og sett de mest spilte albumene lett tilgjengelig. Samlingen er til for å brukes, ikke bare beundres som et museum med dårlig åpningstid.
Et lite bord ved øvingsplassen er gull verdt. Der kan du sette fra deg kaffe, capo, stemmeapparat og den lappen med tekstlinjen du kanskje skal gjøre noe med en dag. Velg heller et smalt bord enn et stort, særlig i mindre rom. Det gir funksjon uten å spise opp plassen.
Akustikk uten at rommet ser ut som et øvingslokale
Et hardt, nakent rom med parkett, tomme vegger og store vindusflater kan få selv en forsiktig akustisk gitar til å låte som den spiller i et flislagt bad. Du trenger ikke kle alle vegger med mørke skumplater for å gjøre en forskjell. Faktisk blir resultatet ofte hyggeligere når du bruker vanlige interiørelementer som samtidig demper litt lyd.
Et teppe på gulvet tar brodden av romklangen og gjør rommet lunere. Tykkere gardiner hjelper rundt vinduer, spesielt hvis rommet har mye glass. En bokhylle med plater, bøker og litt ujevn dekor kan bryte opp harde flater bedre enn en helt tom vegg. Stofftrukne bilder eller noen få akustikkplater kan være lurt hvis du spiller inn vokal eller akustiske instrumenter, men plasser dem der de har en jobb å gjøre – ikke bare fordi de ser tekniske ut.
Hvor mye demping du trenger, kommer an på bruken. Et rom for lavmælt øving og vinyllytting trenger langt mindre enn et rom med trommer, høy forsterker og mikrofonopptak. Bor du tett på andre, er dette den litt kjedelige sannheten: Akustikk inne i rommet er ikke det samme som lydisolering ut av rommet. Tepper og gardiner gjør lyden triveligere, men de stopper ikke et fullt band fra å bli et nabolagsprosjekt.
Tenk på naboen før volumknappen
Skal du spille høyt, bør forsterkere stå litt ut fra veggen og helst ikke direkte på gulvet. Et solid underlag eller en liten isolerende matte kan redusere vibrasjoner. Hodetelefoner og en god øvingsløsning er ikke et nederlag. De er ofte grunnen til at du fortsatt er på hils med resten av huset.
For de fleste er den beste løsningen en kombinasjon: god lyd ved moderat volum til vanlig, og mulighet for hodetelefoner når klokken eller naboen krever det. Da blir musikkrommet brukt oftere, i stedet for å være et rom man bare tør å fyre opp når ingen er hjemme.
La smaken din få lov til å synes
Musikkrommet er ett av få rom der du ikke trenger å late som om du bare liker beige og diskrete flater. Her kan en gammel rockeplakat, et bandskilt, en figur, et krus med favorittrykk eller en lysestake med litt mørkere personlighet få bo uten å be om unnskyldning. Det er nettopp slike detaljer som gjør at rommet føles som ditt, ikke som en generisk møbelkatalog.
Velg gjerne ett visuelt spor i stedet for å henge opp alt du har på én gang. Kanskje er det klassisk rock, jazzklubb, retro hi-fi, country og hyttefølelse eller mørkere metal-estetikk. Du kan godt blande stiler, men la én farge, ett materiale eller en type ramme gå igjen. Da ser samlingen bevisst ut, selv om den i praksis har vokst frem av mange gode impulskjøp.
En vegg med rammede platecover kan fungere som et levende galleri. Bytt ut motivene når du blir lei, eller etter sesong og humør. Metallskilt passer godt over arbeidsbordet eller ved lytteplassen, mens mindre dekor gjør seg fint i hyller mellom plater og bøker. Hos Pynt og Pryd er det nettopp lett å finne den typen ting som ikke strengt tatt er nødvendig, men som plutselig får rommet til å sitte.
Ikke glem lyset
Taklampen alene gjør sjelden musikkrommet noen tjenester. Den er grei når du skal lete etter en kabel som har rullet under møbelet, men ikke nødvendigvis når du skal høre et helt album. Kombiner heller praktisk arbeidslys ved skrivebordet med en gulvlampe eller bordlampe ved stolen. Varmere lys gir roligere stemning og får treverk, vinylcover og retrodetaljer til å komme bedre frem.
Har du instrumenter på veggen, kan en liten vegglampe eller en diskret LED-løsning gjøre dem til en del av innredningen. Hold igjen litt. Målet er konsertstemning, ikke et kontrollrom for et romskip fra 1984 – med mindre det faktisk er planen. Da skal du selvsagt kjøre på.
Et godt musikkrom blir sjelden ferdig på én helg. Det bygger seg opp med favorittplater, et bedre stativ, en plakat med en historie og kanskje en stol du endelig fant plass til. Begynn med sonene som gjør at du bruker rommet, og la resten komme etter hvert. Da ender du med et rom som ikke bare ser musikalsk ut, men som stadig frister deg til å trykke på play eller gripe gitaren.
