En plate kan se ut som en plate helt til du står med to tilsynelatende like utgaver av samme album i hendene. Den ene er billig, den andre er dyrere, begge har samme låter – og så står det noe om pressing, repress eller remaster. Så, hva betyr pressingen på vinyl? Kort fortalt handler det om hvilken produksjonsutgave platen kommer fra, og ofte også når, hvor og hvordan den ble laget.
For samleren kan pressingen være halve moroa. For den som bare vil høre favorittalbumet på stueanlegget, er det ofte viktigere at platen er hel, ren og spiller godt. Begge deler er helt lov. Vinyl trenger ikke være en konkurranse i å eie den mest sagnomsuste utgaven med mystiske tall i utløpssporet.
Hva betyr pressingen på vinyl?
En pressing er en bestemt produksjonsrunde av en vinylplate. Når et album først gis ut på vinyl, blir det laget en master for vinyl, skåret i en lakkplate og brukt til å lage metallformer som presser selve platene. Når samme album produseres igjen senere, kan det være en ny pressing – selv om omslaget og låtlisten ser nesten helt like ut.
Det finnes derfor ikke bare én utgave av et klassisk album. Det kan finnes en original førstpressing fra utgivelsesåret, en senere repress fra samme plateselskap, en remastret nyutgave, en jubileumsutgave på farget vinyl og kanskje en import fra et annet land. Alle spiller i prinsippet den samme musikken, men de kan låte litt ulikt, ha forskjellige omslag eller være produsert i svært ulike antall.
Ordet brukes også litt løst. Noen sier pressing når de mener hele utgaven, mens andre mener selve fabrikasjonen. I butikkhylla er det likevel mest nyttig å tenke på pressing som platenes slektstre: Hvilken utgave er dette, og hvor plasserer den seg i albumets historie?
Førstepressing, repress og nyutgave
En førstpressing er blant de første platene som ble produsert da albumet opprinnelig kom ut. Den kan være ettertraktet fordi den er tidsriktig, sjelden eller laget fra den opprinnelige produksjonskjeden. Men førstpressing betyr ikke automatisk best lyd. En slitt førstpressing som har levd et hardt liv på ungdomsrom, hytteturer og fuktige fester, kan lett tape mot en velprodusert nyutgave.
En repress er en ny produksjonsrunde av samme utgave eller en svært lignende utgave. Den kan komme kort tid etter originalen fordi platen solgte godt, eller flere tiår senere når albumet får nytt publikum. Repress er ikke et fyord. Mange repressinger er gode, rimeligere enn originalene og langt enklere å få tak i.
En nyutgave, ofte kalt reissue, er gjerne mer bevisst presentert som en ny lansering. Her kan plateselskapet ha brukt ny mastering, oppdatert artwork, bonusspor eller tykkere pappomslag. Noen nyutgaver gjenskaper originalen svært nøye, mens andre lager en helt ny pakke. Det kommer an på hva du er ute etter: historisk korrekt nostalgi, pen samlerutgave eller bare god musikk på vinyl.
Remaster er ikke det samme som pressing
En remaster handler om lydarbeidet før platen presses. Originalopptaket bearbeides på nytt for å lage en ny master, ofte med mål om bedre balanse, mer detalj eller tilpasning til et moderne format. Deretter kan denne masteren brukes til en ny pressing.
Det betyr at en plate både kan være en remastret nyutgave og en ny pressing. Men en repress trenger ikke være remastret. Små ord på klistremerket kan altså fort romme mer platesjappe-nerding enn man skulle tro.
Slik kan du kjenne igjen en bestemt vinylpressing
Omslaget gir ofte de første sporene. Sjekk årstall, plateselskap, katalognummer, strekkode og hvilket land platen er produsert i. Men omslag kan være gjenbrukt mellom flere utgaver, så det sikreste tegnet finner du gjerne på selve vinylen.
Mellom siste låt og etiketten ligger det et tomt område som ofte kalles utløpssporet eller deadwax. Her kan det stå små, inngravert koder, bokstaver, initialer og tall. Dette er matriseinformasjon som kan fortelle hvilken skjæring og produksjonsvariant du har. Ikke forvent et lettlest kart – dette er mer som en liten beskjed fra platefabrikken til folk med lupe og kaffe.
Etiketten i midten kan også avsløre mye. Farger, logoer, tekstplassering og rettighetsinformasjon har endret seg over tid. To plater med samme katalognummer kan derfor være ulike pressinger. Er du opptatt av akkurat hvilken utgave du har, bør du sammenligne flere detaljer, ikke bare forsiden.
Har pressingen noe å si for lyden?
Ja, men ikke på den enkle måten mange håper. Lydkvalitet påvirkes av originalopptaket, miksingen, masteringen for vinyl, kvaliteten på skjæringen, fabrikken, råmaterialet og kontrollen under produksjon. I tillegg kommer platespiller, pickup, nål, justering og høyttalere. Vinyl er en herlig kjede av små detaljer, og det holder at ett ledd er litt på skrå for at magien får seg en knekk.
En god førstpressing kan ha en levende og åpen lyd, særlig hvis den er laget fra en sterk originalmaster og holdt i god stand. En moderne nyutgave kan samtidig være stillere, ha mindre overflatestøy og være mer tro mot hvordan albumet var ment å låte. Det finnes også nyutgaver som er svake, for eksempel hvis kilden er dårlig eller platen er presset uten særlig kvalitetskontroll.
Vekt alene avgjør heller ikke saken. 180 grams vinyl føles solid og kan ligge stødig på tallerkenen, men tykkere vinyl er ingen garanti for bedre lyd. En godt laget vanlig plate kan være fantastisk, mens en tung plate fortsatt kan ha klikk, skeivhet eller ujevn pressing. Ikke la deg blende av gram-tallet alene.
Farget vinyl, splatter og picture disc
Farget vinyl er populært av en grunn: den ser rett og slett stilig ut. Gjennomsiktig blå til synthpop, blodrød til metal eller en spraglete splatterutgave til en plate som aldri har vært beskjeden – det gir samlingen personlighet. Ofte er slike utgaver laget i begrenset antall, noe som kan gjøre dem ekstra morsomme å eie eller gi bort.
Lydmessig kan farget vinyl være like bra som svart vinyl, men resultatet varierer med produksjonen. Svart vinyl har tradisjonelt vært det mest forutsigbare materialet, blant annet fordi fargepartikler og spesialeffekter kan gjøre kvalitetskontrollen litt mer krevende. Det betyr ikke at farget vinyl er dårlig, bare at det er lurt å kjøpe den fordi du liker utgaven – ikke fordi fargen i seg selv lover lyd i verdensklasse.
Picture discs, der bildet er synlig i selve platen, er først og fremst visuelle samlerobjekter. De kan låte fint, men har oftere litt mer overflatestøy enn en vanlig svart plate. Skal den henge på veggen eller være en gave som får folk til å sperre opp øynene, er det en helt annen vurdering enn om den skal snurre hver søndag morgen i ti år.
Hva bør du velge når du kjøper vinyl?
Start med spørsmålet som faktisk betyr noe: Skal platen spilles, samles, gis bort eller alle tre? Vil du høre albumet ofte, er en ny og pent produsert repress ofte et trygt valg. Er du ute etter original etikett, riktig tidsperiode og litt musikkhistorie i hånden, kan en eldre pressing være verdt jakten.
Ved bruktkjøp betyr tilstanden ofte mer enn om platen er en tidlig pressing. Se etter riper, skjev plate, slitasje på etikett og tegn til hard behandling. Et flott omslag er hyggelig, men nålen bryr seg mest om sporet. Og husk at støv og statisk elektrisitet kan få en ellers god plate til å høres ut som den har vært på grusvei.
Når du blar blant platene hos Pynt og Pryd, er det lov å velge med både ørene og magefølelsen. Kanskje vil du ha den sorte standardutgaven som skal spilles hver helg. Kanskje er det nettopp den lilla limited edition-utgaven som må få plass i hylla, fordi den ser ut som den hører hjemme der.
Den beste pressingen er ikke alltid den dyreste, eldste eller mest sjeldne. Det er den du får lyst til å sette på igjen før side A er ferdig.
