En gitar kan være aldri så fin, vintage, blank eller rocka – men gamle eller feil strenger gjør den fort like inspirerende som en våt vedkubbe. Lurer du på hvilken gitarstreng tykkelse du skal velge, handler svaret om tre ting: gitaren din, måten du spiller på og hva hendene dine faktisk trives med. Det finnes ikke én magisk pakke som passer alle, men det finnes et svært godt utgangspunkt.
Strengtykkelse, ofte kalt gauge, oppgis vanligvis i tommer. På en elektrisk gitar betyr et sett merket .009-.042 at den tynneste E-strengen er 0,009 tommer, mens den tykkeste E-strengen er 0,042. Små tall på pakken, stor forskjell i fingrene.
Hvilken gitarstrengtykkelse passer gitaren din?
Før du forelsker deg i en bestemt tykkelse, må du vite hvilken type gitar du har. Strenger for elektrisk gitar, akustisk stålstrengsgitar, klassisk gitar og bass er laget for ulike typer instrumenter. De er ikke fritt utbyttbare, selv om det kan være fristende å bruke det som ligger nederst i gitarbaggen.
Elektrisk gitar: lett å bøye, lett å trives med
På elektrisk gitar er .009-.042, ofte bare kalt «nier», et klassisk valg for nybegynnere og spillere som liker lette bends, raske riff og komfortable grep. De krever mindre fingerstyrke, er snille mot ferske fingertupper og passer godt til pop, rock, blues og mye annet med litt futt i.
.010-.046, «tiere», er kanskje den mest allsidige tykkelsen for elektrisk gitar. Her får du litt mer motstand, en fyldigere tone og bedre kontroll når du slår hardt an. Mange som starter med nier, ender etter hvert på tiere fordi de oppleves som et solid kompromiss mellom komfort og kraft.
Tykkere sett som .011-.049 eller .012-.052 passer godt hvis du spiller mye blues, jazz, hardrock eller nedstemte stemminger. De gir gjerne mer fylde og stabilitet, men krever sterkere fingre. Vil du stemme ned til D, C eller enda lavere og samtidig holde orden på riffene, er tykkere strenger ofte langt mindre slarkete enn et gummibånd på gitarhals.
Akustisk gitar: mer kropp, mer motstand
Akustiske stålstrengsgitarer trenger som regel tykkere strenger enn elektriske gitarer for å drive toppen i gitaren og gi ordentlig volum. Et lett sett på .010-.047 eller .011-.052 kan være et fint valg for nybegynnere, mindre hender eller deg som spiller mye fingerspill.
Et vanlig medium-light-sett på .012-.053 er en trygg allrounder for mange akustiske gitarer. Du får en tydeligere og fyldigere klang enn med tynnere strenger, uten at barrégrep blir en direkte forhandling med håndleddet. Spiller du hardt med plekter, akkompagnerer allsang eller vil ha mest mulig volum, er .013-.056 et naturlig steg opp.
Vær litt forsiktig med svært tykke strenger på en eldre, liten eller lettbygget akustisk gitar. Høyere strengespenn betyr mer belastning på hals og kropp. Gitaren tåler ofte det den er bygget for, men er du usikker, velg samme tykkelse som allerede sitter på gitaren eller få den vurdert før du går opp.
Klassisk gitar: bare nylonstrenger
En klassisk gitar skal ha nylonstrenger. Punktum. Stålstrenger på en klassisk gitar kan skade både hals, stol og instrumentet ellers, og det er en ganske kjedelig måte å gjøre en koselig gitarstund om til et reparasjonsprosjekt på.
Her velger du heller mellom lav, normal og høy stramhet. Lav stramhet er mykere å spille på, normal er et godt sted å starte, og høy stramhet gir mer motstand og ofte mer projeksjon. Høyere stramhet betyr ikke automatisk bedre lyd – det avhenger av gitaren, teknikken og hvor hardt du spiller.
Bassgitar: ikke glem mensuren
På bassgitar er .045-.105 et svært vanlig standardsett for fire strenger. Det passer til mye fra rock og pop til funk og øvingsrommet der trommisen alltid teller inn litt for fort. .040-.100 er lettere å spille på og kan passe godt for nybegynnere eller slap-spillere som ønsker en smidigere følelse.
Spiller du hardt, stemmer ned eller vil ha en tung og tydelig grunntone, kan .050-.110 eller tykkere være riktig. Har du femstrengers bass, er det ekstra viktig å velge et sett med en B-streng som har nok spenning. En slapp lav B er sjelden den mørke, mektige veggen av lyd folk håper på.
Velg gitarstrengtykkelse etter spillestil
Spillestilen din betyr minst like mye som gitaren. En bluesgitarist som lever for store bends, trenger ikke nødvendigvis de samme strengene som en metalspiller med lav stemming og raske palm-muted riff.
For mye bending, vibrato og solospill er tynne til middels tykke strenger behagelige. Nier eller tiere på elektrisk gitar lar deg forme tonene uten å måtte trene underarmene som en bryter. Spiller du rytmegitar med hard anslagsstyrke, kan litt tykkere strenger holde stemmingen bedre og låte mer kontrollert.
Til fingerspill på akustisk gitar kan lette eller medium-light strenger gi en responsiv og detaljert tone. Til kraftig komp, bluegrass-inspirert spilling eller vanlig leirbål-volum med litt ekstra selvtillit, gir medium strenger ofte mer trøkk. Det er ikke feil å velge lette strenger på en akustisk gitar – de låter bare annerledes og reagerer annerledes.
Nedstemming fortjener en egen tanke. Stemmer du en elektrisk gitar en hel tone ned, vil vanlige nier kjennes betydelig løsere. Mange går da opp ett hakk, for eksempel fra .009 til .010 eller .011. Jo lavere du stemmer, desto mer trenger du strengespenn for at tonene skal holde seg presise.
Tynnere eller tykkere strenger: hva er forskjellen?
Tynne strenger er lettere å trykke ned, bøye og spille fort på. De passer godt for nye gitarister, folk med lette hender og spillere som liker en smidig følelse. Ulempen er at de kan låte litt slankere, lettere bli ustemte ved hardt anslag og føles slappe ved nedstemming.
Tykkere strenger gir mer fylde, volum og stabilitet. De tåler hardere spilling og kan gjøre at en gitar føles mer «plantet». Men de krever mer av fingrene, og for noen blir særlig lange økter med barrégrep mindre morsomme enn de burde være.
Lydforskjellen finnes, men ikke la internett overbevise deg om at strenger alene gjør en billig gitar om til en gammel amerikansk samlerdrøm. Pickupene, forsterkeren, plekteret, anslaget og hendene dine spiller også en stor rolle. Komfort er ofte viktigere enn en teoretisk jakt på den perfekte tonen.
Når må gitaren justeres?
Bytter du fra for eksempel .009 til .011 på elektrisk gitar, øker strengespennet. Da kan halsen bøye seg litt mer, strenghøyden endre seg og intonasjonen bli mindre presis. Gitaren kan trenge en enkel justering av hals, sadel og oktavrenhet.
Det betyr ikke at du må få panikk hver gang du prøver en ny pakke. Et lite hopp opp eller ned går ofte fint, men større endringer bør følges opp. Er du uvant med justeringer, er en gitartime hos fagfolk en god investering. En godt justert gitar med riktige strenger er rett og slett morsommere å spille på, og da øver man mer – et gammelt rocketriks som faktisk virker.
Slik finner du din faste favoritt
Start med det som allerede står på gitaren, dersom du liker følelsen. Vet du ikke tykkelsen, er .010-.046 et fornuftig førstevalg til elektrisk gitar, .012-.053 til akustisk stålstreng og normal stramhet til klassisk gitar. På bass er .045-.105 et trygt startpunkt.
Deretter kan du teste én endring om gangen. Føles gitaren tung og seig? Gå ned ett hakk. Føles den slapp, mister stemmingen eller blir ullen når du stemmer ned? Gå opp ett hakk. Gi hendene noen økter før du bestemmer deg, særlig dersom du har byttet til tykkere strenger.
Strenger er forbruksvarer, ikke et livslangt ekteskap. Prøv deg frem til settet som gjør at du tar gitaren ned fra stativet oftere. Hos Pynt og Pryd er vi svært for at instrumenter skal brukes til riff, refreng og litt for høy allsang – ikke bare stå der og se dekorative ut.
