Vinylplata fortjener bedre enn å bli lagt på en tilfeldig plastboks med lokk. En god platespiller gjør mer enn å spille musikk: Den gir deg ritualet, coveret i hendene og den lille pausen før nåla treffer rillen. Denne platespiller kjøpsguide hjelper deg å finne en modell som passer både platene, anlegget og livet ditt – enten du starter med tre arvede Beatles-plater eller allerede har en hylle som knirker under vekten av rock, jazz og guilty pleasures.
Start med anlegget du faktisk har
Før du ser deg blind på blanke detaljer og kule treplinter, bør du vite hvordan platespilleren skal kobles til. Dette er det viktigste valget for at den ikke skal ende som verdens mest dekorative møbel.
Har du en forsterker eller receiver med inngang merket phono, har den normalt en innebygd RIAA-forforsterker. Da kan du velge en platespiller uten innebygd forforsterker og koble den rett til phono-inngangen. Har forsterkeren bare vanlige innganger som AUX, line eller CD, trenger du enten en platespiller med innebygd RIAA-trinn eller en separat RIAA-forforsterker mellom spiller og anlegg.
Aktive høyttalere – altså høyttalere med innebygd forsterker – er en enkel vei til vinyllyd uten en stor stereo-rigg. Her trenger du vanligvis en platespiller med innebygd RIAA, eller en ekstern variant. Dette passer godt på hytta, i stua eller på et kontor der du vil ha musikk uten å bygge et kontrollrom for NASA.
Bluetooth kan være praktisk dersom høyttalerne står et sted kabelen ikke når. Men vinylens signal blir da sendt digitalt og komprimert på veien. Det er ikke forbudt, og det kan låte helt fint til hverdags, men en kabel gir vanligvis mest ut av platene dine. Velg Bluetooth for enkelhet, ikke fordi det er den mest puristiske løsningen.
Platespiller kjøpsguide: direktedrift eller reimdrift?
Drivverket bestemmer hvordan tallerkenen roterer. Det høres teknisk ut, men valget er ganske jordnært.
En reimdreven platespiller bruker en gummireim mellom motor og tallerken. Reima bidrar til å isolere motorvibrasjoner og er vanlig på hi-fi-orienterte spillere for hjemmebruk. Dette er ofte et godt valg når du vil sitte i sofaen og høre hele albumet, ikke bare hoppe mellom låter. Reima er en slitedel, men den er enkel og rimelig å bytte når tiden er inne.
En direktedrevet platespiller har motoren direkte under tallerkenen. Den starter raskt, holder jevn fart og tåler mer aktiv bruk. Derfor er dette den klassiske DJ-løsningen, men den passer også glimrende for deg som vil ha en solid spiller til en livlig stue. Skal du mikse, scratche eller ha en spiller som tåler hyppig bruk, er direktedrift det naturlige stedet å se.
For de fleste som først og fremst skal nyte plater hjemme, er reimdrift et trygt og musikalsk valg. For den som har DJ-drømmer, eller bare liker følelsen av en tung og stabil maskin, er direktedrift ofte mer fristende.
Pickupen gjør den store forskjellen
Pickupen er den lille komponenten ytterst på tonearmen som leser sporene i vinylplata. Nåla er delen som faktisk berører plata. Den er liten, men den har mye å si for både lyd og slitasje.
Rimelige spillere leveres ofte med en enkel pickup som fungerer fint til å komme i gang. Mer påkostede pickup-er henter gjerne frem mer detalj, bedre stereobilde og renere diskant. Det betyr ikke at du må begynne med mikroskop og hvite hansker. En god grunnmodell med en ordentlig pickup er langt bedre enn en fancy spiller med dårlig nål og ustabil konstruksjon.
Se gjerne etter om pickupen kan oppgraderes. Da kan du løfte lyden senere uten å bytte hele spilleren. På mange modeller kan selve nålestiften skiftes når den er slitt, mens andre pickup-er byttes komplett. Hvor lenge nåla varer, avhenger av bruk, renhold og type, men den varer ikke evig. Blir lyden skarp, uklar eller skurrete på plater som ellers er rene, kan en utslitt nål være synderen.
Unngå å spille verdifulle eller godt bevarte plater med en skadet nål. Det er litt som å vaske en veteranbil med stålbørste: Man kan gjøre det, men man blir ikke populær i samlerklubben.
Manuell, halvautomatisk eller helautomatisk?
En manuell platespiller krever at du løfter tonearmen på plata selv, og som regel løfter den av igjen når siden er ferdig. Mange entusiaster foretrekker dette fordi mekanikken er enkel og det er færre deler som kan påvirke spilleren. Men du må huske å reise deg når plata er over.
Halvautomatiske modeller løfter gjerne armen ved slutten av plata, mens du selv setter den ned. Helautomatiske spillere gjør begge deler med et knappetrykk. Dette er smart for nybegynnere, familier og alle som har en tendens til å bli sittende fast i en god bok, en samtale eller en tredje kopp kaffe. Automatikk er ikke juks – det er bare en funksjon som kan passe hverdagen bedre.
Ikke spar bort de kjedelige detaljene
En platespiller bør stå på et stabilt underlag. Et vinglete sidebord, en subwoofer eller en hylle som rister når noen går forbi, kan gi vibrasjoner og urolig lyd. Et tungt møbel eller en vegghylle er ofte bedre enn et lett bord med sprett i beina.
Støvdeksel er også mer nyttig enn det høres ut. Det beskytter både tallerken og tonearm mellom lytteøktene, særlig i hjem med peis, kjæledyr, barn eller den typen kreativt kaos som følger med et levd liv. Mange velger å ta av dekselet under avspilling for å redusere resonans, men det viktigste er at du faktisk holder utstyret rent.
Sjekk også at spilleren har justerbar motvekt og antiskating, særlig dersom du vil kunne finjustere eller oppgradere pickup senere. Motvekten setter riktig nåletrykk. For lavt trykk kan faktisk være verre enn litt for høyt, fordi nåla lettere hopper og skraper i rillen. Følg alltid anbefalingen fra pickup-produsenten, ikke magefølelsen til onkelen som «har holdt på med stereo siden 1978».
Hva bør du bruke?
Under de billigste budsjettmodellene finnes det mange spillere som ser sjarmerende ut, men som ofte har enkel mekanikk, fastmontert pickup og begrenset mulighet for justering. De kan være en morsom inngangsbillett, men er sjelden det beste valget dersom platene betyr noe for deg eller samlingen skal vokse.
I mellomklassen begynner du å få spillere med bedre tonearm, mer presis hastighet, utskiftbar pickup og ordentlig byggekvalitet. Her ligger ofte det klokeste kjøpet for de fleste. Du får god lyd og en spiller du kan leve med lenge, uten at hele gavebudsjettet til jul går opp i røyk.
I høyere prisklasser betaler du for mer nøyaktig motorstyring, tyngre og bedre dempede materialer, mer avanserte tonearmer og større muligheter for finjustering. Det kan absolutt høres, men gevinsten avhenger av resten av anlegget. En svært kostbar platespiller gjennom små Bluetooth-høyttalere er litt som å servere årgangsvin i tannbørstekrus.
Husk å sette av penger til det som hører med: et par gode høyttalere eller en forsterker, en RIAA-løsning ved behov, rensebørste til platene og gjerne en enkel vekt for kontroll av nåletrykket. Nye innerlommer er også en liten investering som holder platene penere over tid.
Slik tar du vare på plater og spiller
Hold vinylplatene i ytterkantene og på etiketten, ikke i rillene. Børst bort støv før avspilling, og sett plata tilbake i innerlommen når side to er ferdig. Det er ikke ekstremt entusiastisk – det er bare enklere enn å angre på knitring og riper senere.
Rengjør nåla forsiktig med en børste beregnet for formålet, og beveg den i samme retning som plata spiller, altså bakfra og fremover. Ikke blås på pickupen med munnen. Fukt fra pusten og en brå bevegelse er en dårlig kombinasjon rundt små, følsomme deler.
Velg til slutt den platespilleren du har lyst til å bruke. Den beste modellen på papiret er ikke nødvendigvis den som får deg til å sette på en plate en tirsdagskveld. Finner du en spiller som passer rommet, anlegget og musikksmaken din, gjenstår bare den viktige jobben: å velge hvilken plate som får æren av å spille først.
