En gitar kan være aldri så fin, og forsterkeren kan ha mer attitude enn en 80-talls rockestjerne, men en dårlig kabel kan likevel få hele oppsettet til å låte flatt, sprake eller bare tie stille. Derfor er spørsmålet om hvordan velge riktig instrumentkabel langt mer nyttig enn det høres ut som. Kabelen er kanskje ikke den mest glamorøse delen av riggen, men den frakter faktisk lyden din fra instrument til forsterker, pedalbrett eller lydkort.
Du trenger ikke kunne lodde plugger med bind for øynene for å velge godt. Det viktigste er å vite hvor og hvordan du spiller, hva slags instrument du har, og hvilke små detaljer som sparer deg for irritasjon når du egentlig bare vil spille.
Instrumentkabel er ikke det samme som høyttalerkabel
Først en klassiker som er verdt å rydde opp i: En instrumentkabel og en høyttalerkabel ser ofte forbausende like ut, men de gjør helt ulike jobber. Instrumentkabelen er skjermet for å beskytte det svake signalet fra gitaren eller bassen mot støy. Høyttalerkabelen er laget for å føre et kraftig signal fra en forsterker til en høyttaler.
Bruker du høyttalerkabel mellom gitar og forsterker, kan du få støy og dårlig lyd. Bruker du instrumentkabel mellom forsterkertopp og høyttalerkabinett, kan det i verste fall være uheldig for utstyret. Så her er regelen som er enkel nok til å henge på kjøleskapet: Gitar til forsterker er instrumentkabel. Forsterker til høyttaler er høyttalerkabel.
En vanlig instrumentkabel har som regel 6,3 mm jackplugger i hver ende. Den passer typisk til elgitar, elbass, keyboard med jack-utgang og mange pedaler. Akustiske gitarer med innebygd pickup bruker ofte samme type kabel.
Velg riktig lengde, ikke bare mest mulig kabel
Det er fristende å kjøpe en ekstra lang kabel, for da kan du vandre fritt over scenen, innom kjøkkenet og kanskje bort til naboen. Men lengden påvirker både praktisk bruk og lyd.
Til øving hjemme, ved skrivebordet eller rett foran en liten forsterker er 3 meter ofte mer enn nok. Den holder det ryddig og gir mindre kabel å tråkke på. Til øvingsrom, vanlig bandbruk og mindre scener er 5 til 6 meter et trygt allround-valg. Du får bevegelsesfrihet uten å lage en svart kabelslange som spiser gulvplass.
På større scener kan 7,5 eller 10 meter være praktisk. Likevel bør du unngå å velge lengst mulig bare fordi du kan. Lange, passive instrumentkabler kan gi litt tap av diskant, særlig med gitarer som har passive pickuper. Noen liker faktisk den litt rundere tonen, mens andre vil beholde all klarheten fra gitaren. Det avhenger av riggen, ørene dine og hvor mye vreng du allerede har i systemet.
Har du trådløst system, mange pedaler eller en bufferpedal tidlig i signalkjeden, blir kabelens lengde ofte mindre kritisk. For de fleste er det likevel smart å velge den korteste lengden som faktisk passer bruken.
Rette eller vinklede plugger?
Dette er den lille detaljen som kan være forskjellen på et ryddig oppsett og en kabel som stikker rett ut som en antenne fra gitaren.
Rette jackplugger fungerer fint på mange gitarer, forsterkere og pedaler. De er enkle, vanlige og ofte det riktige valget når jackinngangen peker oppover eller sitter på fronten av forsterkeren. Vinklede plugger er derimot gull når gitarens jackkontakt sitter på kanten av kroppen, slik den gjør på mange Stratocaster-lignende modeller. Da faller kabelen mer naturlig ned langs gitaren og pluggen blir mindre utsatt for støt.
En vinklet plugg kan også være praktisk på pedalbrett der det er trangt mellom pedalene. Men sjekk plasseringen først. På enkelte gitarer med nedsenket jackplate eller trang kontakt kan en rett plugg passe bedre.
Du trenger ikke at begge ender er like. Mange velger en kabel med vinklet plugg til gitaren og rett plugg til forsterkeren eller pedalbrettet. Det er en enkel kombinasjon som fungerer i svært mange oppsett.
Skjerming og byggekvalitet: Det kjedelige som redder kvelden
Når kabelen begynner å knitre hver gang du beveger deg, er det sjelden et tegn på musikalsk magi. God skjerming reduserer sus, brum og elektromagnetisk støy fra strømforsyninger, lys, skjermer og annet elektronisk småkaos. Dette betyr ekstra mye hvis du spiller med single coil-pickuper, mye gain eller hjemme ved et skrivebord fullt av ladere og dingser.
Se også på selve kabelkappen. En myk og fleksibel kabel er behagelig å bruke, enkel å rulle sammen og mindre tilbøyelig til å tviholde på alle rare knekkene fra emballasjen. En veldig tykk kabel kan føles solid, men er ikke nødvendigvis best dersom den blir tung, stiv og upraktisk på scenen.
Pluggene bør sitte godt, ha ordentlig strekkavlastning og tåle mange inn- og utkoblinger. Strekkavlastning er den delen som beskytter overgangen mellom kabel og plugg. Det høres ut som noe en ingeniør sier for å gjøre stemningen dårligere, men det er nettopp her mange rimelige kabler ryker først.
En rimelig kabel kan være helt grei som reserve, til soverommet eller som en ekstra kabel i gigbagen. Hvis kabelen skal brukes ofte, tåle transport og kobles til og fra hver uke, lønner det seg som regel å velge noe med bedre byggekvalitet. Det handler ikke om å betale for en gullbelagt fortelling, men om å slippe å feilsøke riggen fem minutter før dere skal spille.
Lyd, pris og myter om dyre kabler
En god kabel skal først og fremst være stille, pålitelig og passe riggen din. Den trenger ikke koste en liten formue for å gjøre jobben. Samtidig er den aller billigste kabelen ikke alltid et kupp hvis den spraker etter tre øvinger eller har plugger som løsner når gitaristen begynner å bevege seg som om scenen er Wembley.
Forskjeller i kabelkapasitans, lengde og konstruksjon kan påvirke toppen i gitarlyden, men hvor mye du hører av dette varierer. Med en ren forsterkerlyd og en kabel på ti meter kan forskjellen være tydeligere enn med kort kabel, aktive pickuper og et pedalbrett fullt av effekter. Det betyr ikke at du må jakte på en mystisk kabel med navn som høres ut som et romskip. Velg heller en kvalitet du stoler på, i riktig lengde og med plugger som passer.
Hvis du er usikker, er en solid 5- eller 6-meters kabel med én rett og én vinklet plugg ofte et fornuftig startpunkt for elgitar. For bass gjelder mye av det samme, men bassen kan ha godt av en kabel som tåler litt røffere bruk og hyppig transport. Spiller du akustisk med pickup, er lav støy og pålitelig kontakt viktigere enn å overtenke små nyanser i diskanten.
Slik tar du vare på kabelen
Kabler får et hardt liv. De blir tråkket på, klemt i bildører, pakket ned i full fart og brukt som improvisert snublefelle i øvingslokalet. Litt enkel kabelvett forlenger levetiden betraktelig.
Rull kabelen løst sammen etter bruk i stedet for å surre den hardt rundt albuen. Ikke dra kabelen ut av gitaren ved å rykke i selve ledningen – ta tak i pluggen. Oppbevar den tørt, og hold den unna ekstrem varme, fukt og tunge ting som presser på pluggene i gigbagen.
Får du knepping eller signalbrudd, test kabelen før du skylder på gitaren, pedalen eller forsterkeren. Bytt til en annen kabel og se om problemet forsvinner. Det er verdens enkleste feilsøking, og den kan spare deg for både frustrasjon og unødvendig utstyrskjøp.
Hvordan velge riktig instrumentkabel til ditt bruk
Tenk praktisk før du lar deg blende av farge, tekstiltrekk eller et navn som lover stadiumrock i stua. Til hjemmebruk passer en kort og smidig kabel. Til øving og konserter er en litt lengre, godt skjermet kabel med solide plugger et bedre valg. Har du pedalbrett, bør du også se på hvor mye plass pluggene trenger og hvordan kabelen skal ligge uten å lage unødvendig rot.
Det er helt lov å velge en kabel som også ser kul ut. Musikken blir ikke dårligere av at riggen har personlighet. Men la funksjonen få siste ordet: riktig lengde, riktig plugg og en kvalitet som tåler bruk. Da kan kabelen være den minst dramatiske delen av oppsettet – og akkurat det er ofte et veldig godt tegn.
